Norsk selskap for optometri
50 år 1974-2024

Autisme er en nevrobiologiske lidelse som er beskrevet som et adferdssyndrom. Personer med autisme har problemer med behandling av sanseinntrykk, med kommunikasjon og med samhandling. Synsproblemer er svært vanlig blant personer med autisme. Symptomer på autisme kan inkludere visuelle komponenter som mangel på øyekontakt, stirring på lys eller objekter som snurrer, flyktige blikk mot sidene, blikk til siden for det en betrakter, og problemer med visuell oppmerksomhet. Andre symptomer på autisme er mangel på gjensidig sosial samhandling, forsinkelser i utvikling og under- eller overfølsomhet for sanseinntrykk. Symptomene blir gjerne tydeligere over tid, etter hvert som barnet viser et mønster av utviklingsmessige problemer.    

 

Noen personer med autisme bruker visuell informasjon ineffektivt. De har problemer koordinere perifer- og sentralsyn. Når disse blir bedt om å følge et objekt med øynene, ser de vanligvis ikke direkte på det. De skanner over eller ser til siden for objektet. Slik adferd kan indikere problemer med å opprettholde visuell oppmerksomhet. Vansker med øyebevegelser og strabisme (skjeling) er også vanlig.    

 

Mange personer med autisme er taktilt eller visuelt defensive. Taktilt defensive personer blir overstimulert av inntrykk fra berøring. De er gjerne i konstant bevegelse, og unngår kontakt med tekstur. Visuelt defensive personer unngår kontakt med bestemte synsinntrykk, og kan ha overfølsomt syn. De har problemer med å holde seg visuelt i ro, og må ofte stole på en konstant skanning av visuell informasjon i et forsøk på å oppnå mening.

 

Som et resultat av dårlig integrering av sentrale og perifere synsinntrykk, kan personer med autisme ha problemer med å behandle informasjon fra øynene på hjernenivå. Så snart sentralt fokus er oppnådd, ignoreres sidesynet og de kan forbli fikserte på en aktivitet over lang tid. Siden synsapparatet er knyttet til motoriske, kognitive, tale og perseptuelle evner, kan også disse områdene bli påvirket når behandlingen av synsinformasjon blir forstyrret.

    

Synsutredning av personer med autisme varierer avhengig av pasientens utviklingsmessige, emosjonelle og fysiske nivå. Etter en grundig gjennomgang av sykehistorie, forsøkes gjerne en omfattende undersøkelse. Denne omfatter, men er ikke begrenset til, evaluering av synsskarphet, øyemotorikk, dybdeoppfattelse, fargesyn, samsyn og fokuseringsevner, brytningsfeil, øyehelse og synsfelt.    

 

Testing kan gjerne også utføres med spesielle brilleglass mens pasienten gjør spesifikke aktiviteter som å gå, fange og kaste ball. Observasjon av tilpasninger og kompensasjoner i kroppsholdning mens pasienten sitter, går og står med og uten slike spesiallinser blir ofte utført.   

 

Avhengig av testresultatene kan brilleglass for å kompensere for langsynthet, nærsynthet og astigmatisme, med eller uten prismevirkning bli foreskrevet. En evalueringstime kan bli foreslått etter tre til fem uker for å vurdere subjektive endringer, samt å gjenta deler av synsutredningen etter behov. En konsultasjon for å diskutere fordeler med synsterapi (synstrening) kan også være aktuelt. Synsterapi består bl.a. av aktiviteter som brukes til å stimulere generell visuell oppmerksomhet, øyebevegelser og sentralsynet. Målene for behandlingsprogrammet, hvor både tradisjonelle og spesielle brilleglass samt synsterapi kan inngå, inkluderer økt evne til å organisere det visuelle rommet og øke perifer stabilitet, slik at pasienten bedre kan konsentrere seg om å utnytte sentralsynet sitt. I tillegg er behandlingen rettet mot bedret samsynsfunksjon og mer effektiv behandling av synsinntrykk på hjernenivå.    

 

Behandlingsprogrammer kan med fordel koordineres med pasientens egen lege og andre som deltar i pasientens tverrfaglige oppfølging.

 

Medlemmer av Norsk selskap for optometri (www.optometri.org) har spesiell interesse innenfor feltet syn og utviklingshemming. De kan være behjelpelige med utredninger og henvisninger til spesialister innenfor dette fagfeltet.